litt industrihistorie frå Telemark....

SKANDINAVIAS FØRSTE ELEKTRISKE JERNBANE

I 1892 stod også Skandinavias første elektriske jernbane ferdig. Banen gikk gjennom flere store skjæringer og mange krappe kurver helt ned til 20 meters radius. Banen gikk fra Skotfoss Brug til lasteplassen som lå på østsiden av Røråsen. Denne strekningen var 1.5 km. Banen hadde en sporvidde på 750 mm. For å først teste sjekke at et elektrisk lokomotiv var det beste, bestilte de bare et i begynnelsen. Det var mange som var skeptiske til et elektrisk lokomotiv. På grunn av sitt utseende fikk dette lokomotivet oppnavnet "Kassa". Toppfarten var 7.5 km/t. "Kassa" var bygd hos Arthur Cappel i Berlin i 1892 og hadde en 400 V likestrømsmotor." Henta frå: http://home.no/bruket/historien.htm

Artikkelen under er henta frå: http://home.no/bruket/historien.htm

Historien om Skotfoss Bruk er spennende og interessant. Den begynte med at en danske ved navn W. Drewsen, som eide Bentse Brug i Christiania og tilhørte engammel dansk papirfabrikantfamilie, kjøpte Skotfossens venstre side av kanalen og her anla han et lite tresliperi. Meningen var å sikre råstoff til Bentse Bruk. Det skjedde ingen store forandringer på Skotfoss etter dette. Sliperiet til Drewsen ble i 1890 solgt til A/S Løveid Fabrikker som var dannet samme år med formål og drive tremasse og papirproduksjon ved Skotfossen.

 

A/S Løveid Fabrikker med ikke lenge etterpå slått sammen med selskapet i Skien som dannet grunnlaget for Storbedriften Union Co. Det var først utover på 1890-tallet at Skotfoss begynte og utvikle seg til det tettstedet det er i dag.

 

I 1891 gikk Union Co. i gang med å anlegge sin store papirfabrikk ved Skotfossen, en fabrikk som skulle bli den største i Nord-Europas største av sitt slag. Den første delen av anlegget kunne settes i produksjon i 1893. Ut i fra denne beskrivelsen av historikeren A. L. Coll ser man at det hersket stor begeistring og optimisme på den tiden: "Ligesaa malerisk som natursceneriet deroppe er, ligesaa tiltrækkende er Synet af de mange Vidnesbyrd om menneskelig Intelligens og Virksomhed. Ved de fleste bygninger er det også mest mulig taget Sigte paa et tiltalende Udseende, saa at det hele danner et vakkert Kompleks, der passer godt ind i Landskabet."

 

Det var nok selve kraftkilden, Skotfossen, som gjorde at fabrikken ble plassert der den ble. Råstoffet kunne også hentes både fra Øst- og Vest-Telemark, til Skotfoss. Og fra Skotfoss var veien kort til kysten og utskipningen.

 

I 1892 kom driften i gang på Skotfoss Bruk med fire papirmaskiner. Sliperiet var ennå ikke ferdig så man kjøpte tremasse. Men etter en tid fikk man ferdig et sliperie med to stener og ikke lenge etterpå enda ett, med to stener det også.

Skotfoss Brugs' første adm. direktør het Gustav Fangel Smidth. Han ledet fabrikken helt fram til 1912.I sitt ørste år hadde Skotfoss Brug en papirproduksjon på 2000 tonn. Selskapet slet med økonomiske problemer. I 1893 ble Smidth ansatt og under hans ledelse gikk det bedre. I 1900 produserte Skotfoss Brug 20 000 tonn papir årlig. I 1914 produserte Skotfoss Brug som Norges største papirfabrikk og tresliperi 35 000 tonn papir og 60 000 tonn våt tremasse. Direktør Fangel Smidth vil gå over i historien som drivkraften bak Skotfoss Brug og industristedet Skotfoss.

 Unions bedrift på Skotfoss hadde vært Nord-Europas største papirfabrikk og det var også da naturlig at hovedkontoret lå her. Det ble oppsatt i 1903. Byggestilen på kontorbygningen kalles Nybarokk. Smijernet på gelenderne ble laget på Bruket. Inne i bygningen er det flotte malerier og dekorasjoner på veggene. Denne teknikken kalles Fresco-tekninkken.

SLUTTEN PÅ HISTORIEN

Ved Unions 100-års jubileum i 1973 var Skotfoss Bruk fortsatt i virksomhet, men med hardere konkurranse og dårlige konjunkturer skapte det nå stadig flere problemer for konsernet, og til slutt skulle det føre til kroken på døren for Bruket på Skotfoss, som så lenge hadde vært Union Co.s "flaggskip".  Skotfoss Bruk ble nedlagt ved årsskifte 1986/87.

Nyeste kommentarer

25.10 | 08:40

Danmpskibsposten nr 29 (3/1990) har på side 11 av D/S Brixdal og M/B Alda på Oldenvannet, med tittel "En av de eldste norskbygde dampmaskiner?"

05.10 | 14:52

Opprinnelig fra USA. Kom hit i '84. Kona er fra Stryn. Har gått forbi så mange ganger, på vei opp til Holevatnet eller videre. Visste at den ble nedlagt pga ras

23.06 | 16:51

Hei!
Jeg fant nettopp ut at jeg stammer fra Berge i Oppstryn. Og et av mine søk endte her på siden din.
Kan/ har du info om denne gården og de som bodde der?

08.02 | 10:30

Er på leiting etter info om Brixdal som ble bygd ved Mjellem & Karlsen i 1894.